Åpning av modellflyplass til Karlskoga MFK
Tekst: Tom Erik Smedal
Bilder: Roine Karlsson

Helgen 10-11 august, 2002 fikk jeg gleden av å være med på åpningen av et fantastisk flott modellflyanlegg over hos "søta bror", nærmere bestem hos Karlskoga MFK. Jeg fikk en forespørsel under Arvikastevnet om å fly helikopter- oppvisning under åpningen av klubbens nye modellflyanlegg. Selv synes jeg det er fantastisk gøy å se hvordan andre klubber drives, møte nye mennesker ikke minst oppleve ny ting. Slikt gir inspirasjon. Og med alle utgifter dekt samt hotell kunne jeg ikke annet enn å takke ja!

Karlskoga modellflyklubb er en klubb med ca. 120 medlemmer. Dette nye modellflyanlegget er bygd rundt et lite småbruk, et "torp". Selve modellflyområdet er på 12000kvm og midt inne dette herlige gressområdet finner man en 80x7m asfaltstripe. Plassen har i tillegg en egen "bane" for linestyrt. Landslaget i linestyrt holder til i denne klubben så dette var viktig.
Denne banen er på ytterligere 9000kvm. Det et felles klubbhus, flytårn, uthus for oppbevaring og bygging, parkeringsplass tilrettelagt for campingvogner, strøm, vann og automatisk flyvarsling koblet mot storflyplassen rett i værheten. Denne varsler når fly kommer inn i modellflyvernes luftrom! Et av de selskapene som var med å sponse driver med sveising av syrefast stål slik at så å si alt stål var rustfritt. Frekt, og utrolig lekkert!

Sammen med kjæresten ankom vi plassen rett før stevnet begynte på lørdagen og ble møtt av en fantastisk hyggelig modellfly-gjeng og et arrangement som var planlagt til den minste detalj. Organisert parkering, statisk utstilling, god informasjon og et godt varierende program for dagen. For flygerene var det satt opp stoler i små private depo, publikum hadde bordgrupper med parasoll, det var toalett, videofremvisning, hobbyforetning, is og pølser og en masse mer :-)

Etter en åpningsermoni med taler fra formann og ordfører ble plassen offesielt åpnet med det tradisjonelle båndklippet. Dette båndet var spent mellom et fly med motoren igang og et lite stillas, og når orføreren tok saksa og klipte båndet forvant både fly og bånd tilværs. Kreativt!
Flyprogrammet var veldig variert med bla. 3D acoflyving, vifte, oldtimer, godis-dropp, seilfly, linestyrt, pylonracing og helikopter. Foruten meg selv hadde de invitert en som fløy en 3W Extra (slik som Glenn har) som fløy til musikk og en tidligere F3A mester som denne gangen fløy en 2,7m Cap 231 med hjemmelaget motor. Selv falt jeg pladask for hans flyving,- det var så rolig, øvelsene var nærmest perfekte og alt gikk så å si lydløst for seg! Modellen veide 14 kg og var motorisert med en hjemmelaget 84ccm bensinmotor basert på et sett Husquerna sylindre. Dette var litt marginalt til hovring, men du verden som det fløy pattern!!

Et annet høydepunkt var når det svenske landslaget skulle demonstrere dog-fight-linestyrt. Modellen ser ut som en flyvende vinge. Forkanten er av en skumblanding og til denne er det limt fast noen spant for å få litt profil og samtidig få noe å feste monocoten i. Bakerst var et lite høyderor og i nesa satt en 2,5ccm hjemmelaga russer som surra rundt på 30.000 omdreininger! Disse juvelene av en motor har en levetid på ca. 20 starter, da er alt av lagre, foringer og stempel klare for resirkulering. De kjører med trykktanker som har en slags ballong som de blåser opp før start. Når først motoren går så får den suppe så det holder! Disse "skapningene" har en flyfart på ca. 140 km/t og de looper på 2,5m, det er opp til 70G! Nei, ingen skrivefil, altså 70G! Dog-fight flyes med to piloter i samme sirkel og når klarsignalet går så er oppgaven å kutte så mange ganger av motstanderens streamer som mulig i løpet av en gitt tid. Det er hysterisk morsomt å se på!! Når en runde er ferdig kan man forstå hvorfor dette kalles idrett, gutta er drit slitne etter 4min hard kamp! Igjen, hysterisk morsomt å se på!

Så var det han som holdt showet i gang, speakeren. Han var av den semiprofesjonelle typen som selv hadde flydd modellfly i flere ti-år. Han kunne så alt for mye og kjeften hans gikk kontinuerlig de 6 timene stevnet varte. Begge dager :-)
Han kunne alt! Ble det litt kjedelig flyving kunne han fortelle litt om hvordan Cub'n ble brukt til opplæring, luftmotstand på hjulene eller hvorforflyet i det hele tatt fløy.
Slikt er gøy og er med på å holde interressen oppe blandt publikum! Her har vi mye å lære til neste 1. mai arrangement.

Selv fikk jeg flydd 7 oppvisninger. Den første turen er alltid litt kjedelig og anspent. Og det blir heller ikke bedre når man går rett ut av bilen etter 6 timer kjøring, lite mat og man har under ti minutter på seg til den første oppvisningen. Det er et nytt flyområde, og det er ingen du kjenner. Da blir alt litt hektisk, nervøst og flyving blir langt fra gjennomtenkt eller spektakulær. Etterhvert fant jeg meg til rette og de siste turene gikk bra. Det endte nesten i krasj på den siste turen da motoren gikk varm og døde mens jeg lå grise-lavt på hodet. Fikk rolla rundt, autorotert og alt er like helt. I forkant på begge bladene er det gress, kult :-) Heldigvis gikk det bra, -det finnes mye som er hyggeligere enn å krasje en modell foran hundrevis av forventningsfulle tilskuere.

Jeg må igjen få gratulere Karlskoga MFK for et kjempebra arrangement og ikke minst for et utrolig flott modellflyanlegg de har klart å få bygd opp. Det må nevnes at modellflyving i Sverige er en mye mer "akseptert" hobby enn her på berget, men jeg håper at vi med tiden kan få tilsvarende interresse for hobbyen, drivende krefter og kanskje også engang tilsvarende anlegg her til lands.


/Tom Erik


Tilbake

 

 
 
Design og produksjon: Glenn Tegnander og Tom E. Smedal