Notodden-stevnet 2002
Tekst: Glenn Tegnander

Modellfly-Norge har i mange år skrytt veldig av Notoddenstevnet som det beste, største og heftigste innen stevner. Store fly, heftig flygning og bra opplegg er referatene jeg har hørt fra de fleste. Jeg tok i år turen til Notodden for selv å delta med fly og unger og her er mitt inntrykk, noe som forhåpentlighvis også kan være til ettertanke for andre.

Bilturen startet i regnevær fra Tromøya kl 0800 og i enorme regnskurer mot Notodden bar det avgårde. Kl 1100 var jeg på plass, det var blitt opphold og vindstille og jeg ble ønsket velkommen og henvist til en plass hvor jeg kunne rigge ut min Extra. Flygingen på plassen var da allerede noen timer gammel. Jeg fant frem til sekretariatet og fikk utdelt papirer, velkomstgave og annen informasjon.

Plassen
Førsteinntrykket mitt var at det virket som om man skulle plassere alt så trangt som mulig. Plassene som utstillere og sponsorer hadde fått tildelt var plassert så langt ut mot stripa som overhodet mulig. Det igjen gjorde at publikum hadde kun en liten ”gang” mellom depoet og utstillerne. Når her ble mye mennesker ble det meget trangt å passere. Man snublet på en måte i telt-barduner og mennesker.

Sikkerhet
Området rundt Notodden flyplass er stort og da virker det som sagt tidligere noe rart at man ”trykker” alt så tett som mulig sammen langs stripa noe som også gjenspeiles i depoet. Depoet er blitt lagt ”ut på stripa” slik at ved lørdagens vindretning, befant fly, piloter og publikum seg ”under” der hvor flyene tok av. Man fikk en følelse av at alle flyene tok av over hodet på deg. Det tok da heller ikke lange tiden før man måtte skrike ”SE OPP!!!!” for en tre-dekker ute av kontroll.

Når man ser på flygingen generelt så er også den kritikkverdig. Kan virke som om at de fleste med store, flotte og raske modeller, kun har en innstilling på throttle. Det er full gass i alle manøvre. Fly med titalls hestekrefter, tunge og kanskje ikke ”up to date” radioutstyr, gjør halsbrekkende manøvre direkte mor publikun som står som et gjerde klar til å bli truffet hvis uhellet skulle være ute.

For de som var der på lørdag kunne også få med seg en 10-12 kilos turbindrevet Panther gå i bakken på innflygning. Heldighvis var det langt fra folk. Om dette var radiostøy, teknisk svikt eller pilotfeil, vil jeg ikke kommentere, men det er et meget godt eksempel på hvor fort dette skjer. Slike ting kan skje i lowpass over stripe i over 200 km/t.

Det å plassere publikum, depot og salgsboder langs stripa gjør at man øker risikoen for uhell og i det værste fall ulykker. Hadde man plassert salgsboder, depot og publikum inn på det store jordet på siden av stripen ville sjanse for katastrofe ved krasj hvert minsket ganske mye.

Jeg er forholdsvis fersk i modellflyhobbyen og er ingen dreven pilot, så noen vil kanskje si at han ikke hvet hva han snakker om, men alikevel så er det sikkerhet jeg tenker først på når jeg skal håntere min nesten 11 kg tunge Extra. En ting er det flytekniske, en annen ting er hvor det er mennesker og hvor på himmelen skal man fly.

Jeg mener ikke med dette å ødelegge gleden mange har med å fly fort og uhemmet og det å prøve og feile, men forholdene må være lagt til rette for dette. På Notodden er det ikke lagt til rette for 300 km/t med turbindrevne jagere over tett begyggelse og mennesker.

NAK/NLF som kontrollører av stevner?
Jeg er klar over at det ikke er veldig mange stevner som blir arrangert i NAK/NLF’s regi, men de burde kanskje ha en viktig rolle med i planleggingen og gjennomførelsen av et stevne. Tenker da på regelverk, plassering, omgivelser osv. De må ikke bli den store stygge ”kontrollanten”, men en samarbeidspartner så har kunnskap og råd ang. sikkerhet og gjennomføring.

Til slutt
Jada, jeg har nok tråkket en del mennesker på tærne her nå, men vi snakker kun om en eneste alvorlig ulykke med fatal utgang, så kan kysse fri flyging og sosial flymorro farvel. Vi ender kanskje opp med ufarlig isoporfly og strikkpropell alle sammen?