|
 Flair
- Giles 202
Tekst: Tom Erik Smedal
Bilder: Glenn Tegnander
 De
siste årene har ARF blitt mer og mer populært
og kvaliteten har nå blitt såpass bra at for mange
er det vanskeligere både tidsmessig og økonomisk
å forsvare ett større byggesett.
Når ARF ble introdusert i markedet var det ikke slik.
Som oftest var dette kostbare fly laget av tunge, ubrukelige
materialer som ikke lot seg reparere og med en byggekvalitet
som gjorde at flyene fort ble slitt ut. Fordelen med tildsbesparelsen
som ARF ga, ble fort en ulempe. Mange minnes nok fortsatt
disse flyene som noe ubrukelige greier og en del av dem er
det fortsatt.
Giles-G202
I dag ser man flere og flere ARF-fly som er bygget opp tradisjonelt
og trukket med kjente påstryknings film. Dette er materialer
som alle modellflyvere er kjent med og som er enkelt å
reparere når først uhellet er ute. Byggekvalitet
er også på et helt annet nivå.
Flair har i år 2000 kommet med en stor serie ARF- fly
fra mellomkrigs- og WW2- årene til moderne acro- og
transportfly. De fleste av disse kommer med lett fin glassfiber
kropp med spanteving trukket i Oracover. Andre i denne serien
har kroppen bygget opp som en spantekontruksjon i balsa og
plywood. Alle flyene i denne serien kan sees og kjøpes
hos Teknisk Hobby, Dronningsgt. 34, Kristiansand.
Da jeg først så Giles G-202 på hjemmesiden
til Teknisk Hobby ( www.teknisk-hobby.no ), virket dette interessant.
Med momenter som et nedskalert pattern fly, vingespenn på
165cm, lengde på 167cm og en vekt på 3,5kg skal
det mye til for at ikke dette kunne bli en velflygende acrokjerre.
Angrepsvinkelen for både vinge og stab er satt til 0
grader og motortrekk er satt til 0 grader ned og ca. 2,5 grader
til høyre.
Originalen til dette flyet er en kjent acromaskin som konkurrerer
mot de mer kjente flyene fra Extra, Mudry (Cap) og Sukhoi.
Giles- G202 har flotte linjer med momenter og en vingeplanform
som gjør flyet svært interessant som utgangspunkt
i freestyle, F3A-X og i F3A sammenheng.
ARF
fra Flair
 Alle
flyene i denne ARF- serien er bygget i Kina. Når de
ankommer Flair-fabrikken i England blir alle eskene åpnet
og alt av hardware blir byttet ut med Flair's egne. Og alt
her er i metriske dimensjoner og ikke i tommer om noen skulle
tro det...
De legger også med ett dokument med alle oppdateringer
eller forandringer i henhold til byggemanualen.
Innpakning, byggemanual, tilbehør og selvfølgelig
alle de ferdigbygde delene ser meget bra ut.
Hardwarepakken er imponerende komplett med alt fra tank, linker
og gjengestenger til små treskruer i allverdens størrelser.
Her er det mer enn nok! Som alle andre sett fra Flair fremstår
også dette som et kvalitetsprodukt.
Byggemanualen minner litt om det man ser i disse små
skala- limesettene. Det er svært lite tekst hvor alt
av detaljer er forklart visuelt ved hjelp av fotografier og
illustrasjoner. Hele byggeprosessen er logisk å følger
man manualen ender man opp men et pent velflygende resultat.
Kroppen
 Kroppen
er tradisjonelt bygget opp i balsa og plywood. Konstruksjonen
og byggearbeidet er på full høyde det de aller
fleste modellbyggere presterer og med en konstruksjon man
kjenner igjen fra vanlige byggesett. Her finner man balsa
og plywood av bra kvalitet med store utsparinger, - her er
det tenkt på lav vekt og stor styrke. Alt er pakket
inn og dekorert med Oracover.
Høyde- og siderorsservo er plassert bak i kroppen og
det er selvfølgelig ferdig utskårede hull for
standardservoer. Høyderorshalvdelene er koblet sammen
så her er det kun nødvendig med en god servo.
Motorfeste
Som på nesten alle større modellfly finner man
en godt forsterket boks til å montere motoren på.
Denne boksen fortsetter frem til forkant av vingen hvor alle
kreftene fra motoren blir dermed tatt opp over flere spant.
Brannveggen er ferdig skrådd for riktig motortrekk på
ca. 2,5 grader. Det er markert ett senter på denne platen
som, med en avstand fra propell til bakkant av motorbukk på
130 mm, plasserer propellen i senter. Hele frontseksjonen
er lakkert og skal være fuelproof.
I manualen er det vist en helt enkel motormontering der motorbukken
er skrudd direkte i brannveggen. Men pga. av støyrestriksjoner
på plassen vår, samt at jeg koser meg mer når
modellen går stille, valgte jeg å montere motoren
i ett oppheng bestående av 4 stk 15x15mm gummidempere.
Disse er montert i en 3mm glassfiberplate som igjen motorbukk
og motor er festet i.
De første turene ble fløyet med en lånt
OS91FX, men denne er nå skiftet ut med en SuperTigre
GS90. Denne er montert med toppen 45 grader ned og med utløpet
til eksospotta pekende rett ned.
Vinge
Vingene kommer i to halvdeler som er helt fri for skjevheter.
Disse skal skjøtes sammen med et kraftig plywood skjøtestykke.
Etter at vingen er tilpasset slik at den står korrekt
på kroppen limes underdelen av kroppen - belly pan fast.
Vingen er bygget opp som en lukket "D-boks" med
3mm balsa i front, hardtre-list i topp/bunn og med webbing
av balsa ut til tippene. Igjen ser man spant med fine utsparinger
og en byggekvalitet som ikke ligger tilbake for noe. Spantet
i vingeroten er laget i 3mm plywood med det fremre vingefeste
integrert i spantet. Vingen festes med to nylonbolter i bakkant.
Stort sett alle ARTF modeller jeg har sett og nesten uansett
hvordan de er fraktet eller lagret så er trekket skrukkete
ved ankomst. Noen fabrikat har også "etterstryking/føning"
som første step i byggemanualen. Giles'n var skrukkefri!
Radioutstyr
Som alle andre acrofly bør man for maksimal flyglede
og sikkerhet velge radioutstyr av god kvalitet. Her er det
plass til standardservoer og man bør bruke litt tid
på monteringen slik at alle ror går presist.
På balanserorene satt jeg en Graupner 7421 i hver ving,
høyde/sideror fikk hver sin DS 8231 også fra
Graupner og throttleservo ble en Hitec HS 525. Førøvrig
satt jeg inn en Graupner SMC-19DS mottaker og det hele får
strøm fra en 4-cellers 1100mAh Sanyo pakke.
DS-servoene ble valg for sin suverene presisjon og styrke.
Antenna lot jeg til å begynne med ligge inni kroppen.
En rekkeviddetest viste elendig rekkevidde med denne løsningen,
ca. 10m med antenna på radion helt inne. Når mottaker
antenna ble teipet fast på undersiden av kroppen var
rekkevidden over det dobbelte. Jeg har lest ett sted at dette
trekket har en slags tynn metallfilm på innsiden....??
Ikke vet jeg, men jeg valgte i allefall å fly med antenna
på utsiden. Jeg tror allikevel ikke dette er noe problem,
- da ville det vært med en stor advarsel fra Flair!
Flyving:
 Så
til det virkelig interessante, flyvingen! Både rorutslag
og tyngdepunkt er relativt konservativt oppgitt i manualen.
Jeg anbefaler å benytte disse verdiene på tyngdepunktet,
men rorutslagene kan nok økes noe. Her må hver
enkelt prøve seg frem. Jeg har alltid sett på
ARTF som kompromiss- modeller hvor det som oftest er flyegenskapene
som har måtte vike for produksjonsvennlighet og pris...
Så jeg hadde ikke alt for store forhåpninger til
den første turen. Jeg ble positivt overrasket!
Etter litt småtrimming slik at normal og inverted flyving
gikk greit, prøvde jeg noen vertikaler. Litt mer høyretrim
på sideroret og modellen gikk nærmest snorrett
både opp og ned.
I Knifedge trekker den noe mot hjulene men dette mikses enkelt
bort med litt av dykkror sammen med sideror. Det er kun snakk
om 2-3%. Ved ekstremt store utslag på sideroret ble
denne koblingen veldig forsterket, men slike utslag er ikke
nødvendig.
Med anbefalt oppsett fløy jeg fint Knifeedge på
under ½ gass. Den lange kroppen og stort kropps-/ siderorsarealet
gjør også sitt til at modellen flyr lange fine
slowrolls.
Snapproll og spinn gjennomføres enkelt og det ser i
tillegg bra ut. Ikke med den presisjonen som ett moderne patternfly,
men adskillig bedre enn andre modeller av denne sportscale
typen jeg har prøvd. Med en 14x10 APC på OS'n
er det rikelig med krefter for vertikalen.
Modellen
kan flyes veldig sakte og den varsler fint når stallen
kommer. Når den først staller skjer dette rett
frem. Flyet er lettflydd, og klarer du en vanlig lavvinget
balanserorsmodell klarer du denne også.
 Et
slikt lavkost ARF- fly har selvfølgelig ikke den samme
presisjonen og autoritet som en fullblods pattern- kjerre.
Men, til en prisklasse under 3.000,- er det etter hva jeg
vet ingen ARF modeller, som er såpass velflygende og
som ikke minst har et så delikat utseende! Det vil nok
også være vanskelig å komme under denne
prisen for ett byggesett i tilsvarende kaliber.
Giles- G202 fra Flair er mye mer enn en sportscala acromodell.
Flyet er perfekt for de som ønsker et enkelt og praktisk
fly for alt fra rolig søndags-acro til trening på
de mer rettlinjede FAI-øvelsene i Vingtreff eller Nordic.
Med litt optimalisering av tyngdepunkt, utslag og motortrekk
vil denne modellen fint kunne hevde seg i Vingtreff, kanskje
også i Nordic klassen.
En
prissammenligning mellom Flair's Giles- G202 og andre tilsvarende
ARF i samme størrelse og kvalitet plasserer dette settet
i toppsjiktet. For under 3.000,- får man med denne modellen
ett svært anvendelig, praktisk og velflygende modell
av topp kvalitet.
En stor takk til Teknisk Hobby for sin gode service og raske
levering. De har etter hva jeg vet alle flyene i denne serien
på lager.
Tekniske data:
Vingespenn:
1650 mm
Lengde: 1670 mm
Vekt: 3400 - 3600 g
Vingeflate: 52.9 dm2
Vingebelastning : 64 - 68 g/dm2
Vingeprofil: Symmetrisk, 12%
Motor:
2-takt: 60 - 90 / 4-takt: 120
Radio: 4 kanaler, 5 servoer
Pris:
2.895,- Levert fra Teknisk
Hobby, Kristiansand
Tilbake
|
