Har du hørt snakk om disse nye 3D-manøvrene, kanskje til og med sett noen demonstrere det? Som de fleste andre blir man svært imponert av å se slik 3D flyving, men hva er det egentlig de driver med og hvordan får de dette til?

Hva er 3D-manøvre?
Enkelt forklart så er det manøvre utført med et fly som ikke beveger seg i normal flyfart eller retning. Fly som synker med nesa pekende 45 grader opp, stasjonære flatspinn eller fly som henger etter propellen (hover) er typiske 3D-manøvre. Ved å kombinere basis 3D-manøvre med loops, roll, spin eller snaps så ender man opp med en nesten ubegrenset mengde nye acrobatikk-øvelser.

Hva trenger du av fly?
Man kan ikke ta hva som helst av fly på markedet og begynne å fly 3D-manøvre. Selv om mange av disse modellene ville ha blitt supre acrofly i hendene til en ekspert, så ville han hatt problemer med å fly 3D. Flyet må være konstruert for dette. Det viktigste er god kontroll i pitch-planet. Høyderoret bør ha 45-50 graders utslag fra senter, og det må være kjempestort! Sideror og balanseror kan klare seg med 40-45 grader, men spesielt sideroret bør også være av den store typen. Modellen settes opp med 2 innstillinger; en ”normal mode” og en ”3D mode” med enorme utslag og mye expo!

Jeg benytter selv en TopCap fra Morris Hobbies med en ST .45 ABC i nesa. Dette flyet gjør alle øvelsene som er beskrevet, -eneste nødvendige modifikasjon er å teipe fast en 25-30 cm lang trekantlist i vingeforkanten. Denne modifikasjonen er godt beskrevet i byggemanualen og gir modellen en skarpere og mer kontrollert stall. Dette merkes spesielt godt i øvelser som ”Elevator” og ”Harrier”

Viktig: Don’t run out of airspeed, altitude and ideas at the same time!